olymorfisme

På den nordlige halvkulen er det store mengder med skog og villt terreng, og desto lengre tilbake i tid vi går (til et visst punkt), desto mer var det også. På denne tiden var det ikke kontrollert avlede rasekatter, men villkatter som måtte klare seg selv uten hjelp fra mennesker. Og siden omgivelsene besto av jord, røtter, trær og busker, måtte også fargen på katten tilpasse seg deretter. Det mest naturlige ble da en gråbrun spraglete farge, som vi i dag kjenner som bruntigre / -spottet.

Maine Coon, som de fleste andre katteraser fra den nordlige halvkule, har disse spraglete villkattene som forfedre, men siden de etterhvert ble tatt i fangenskap, levde i kontrollerte omgivelser og mutasjoner som dukket opp, har spredningen i fargen gradvis økt. Og på dagens Maine Coon er fargeutvalget svært stort.

Dette gjør at rasen kan være ganske interessant å finne ut mer om når det gjelder prosenter av de ulike fargene. Mange ønsker nemlig å beholde dette ville preget, mens andre igjen er fascinert av de ulike variantene. Resultatet av dette blir at noen avler på bestemte farger, noen unngår enkelte farger, mens andre igjen ser ikke på fargen som noe relevant når de avler.

For å få tall på forekomstene av de forskjellige variantene, er man nødt til å samle informasjon om nok katter og deres registrerte fargekode. Dette kan gjøres på mange måter, og jeg valgte å ta kontakt med Norsk Rasekatt Riksforbund (NRR) for å få en oversikt. Jeg fikk en liste over de registrerte fra en tidsperiode på litt over tre år (fra jan. 05 – mai 08). Dette gir meg et innblikk over hvordan situasjonen er nå. Hadde jeg gått enda lengre tilbake, kunne det være av avelssynet til oppdretterne hadde vært anderledes siden rasen er såpass fersk i landet, og jeg ville dermed fått et bilde som ikke stemte med dagens situasjon. Hadde jeg tatt fra en kortere periode, kunne det også gitt meg feil bilde for oppdretterne hadde da kanskje ikke fått ”tid til” alle kullene som de hadde planer for, som også gjelder for dagens situasjon. Samtidig ville jeg også fått mye færre katter å regne utifra.

Fordelen med å ta utgangspunkt i de registrerte kattene (kattungelister), er at jeg får et helhetlig bilde på alt som er blitt registrert, ikke bare det som f.eks. har blittt stilt ut, slik det ville blitt dersom jeg hadde tatt utgangspunkt i utstillingskataloger, årets katt lister eller lignende.
En annen klar fordel er at jeg også får et innblikk i mange fler katter enn jeg ellers ville ha gjort. Antallet katter som blir stilt ut på utstilling er svært lite i forhold til alle som blir født i et oppdrett. Og jo fler katter man regner med, jo mer troverdig resultat vil man også få.
Jeg tok utgangspunkt i overkant av 2000 katter, noe som naturligvis forteller meg mer enn eventuellt 200.

Av de kattene tok jeg utgangspunkt i tre forskjellige loki som finnes hos rasen. Det var anlegget for hvitflekk (s/S-genet), agouti (a/A-genet) og til slutt sølv (i/I-genet). Dette er tre relativt vanlige forekomster hos rasen, men også aleller som nedarves ulikt i forhold til hva som er naturlig for katt generellt. Men for å finne ut av disse, har jeg også vært nødt til å finne ut andre forekomster, og det er prosenten for rødt kontra svart og forekomsten av fenotypiske dillusjonstilfeller.
Jeg valgte å ekskludere alle dominant-hvite MCO fra undersøkelsen min, siden de ikke gir meg noen informasjon om andre eventuelle farger. De var kun 36 stykker, og gav en helhetlig prosent på kun 1,7%, så å fjerne dem fra undersøkelsen gav meg ikke noe særlig mindre grunnlag.


Det første jeg valgte var som sagt hvitflekk. Dette nedarves dominant og har ulik poulæritet hos forskjellige oppdrettere. Noen går bevisst inn for å unngå dette, noe jeg tror grunner i at de mener at det gir et søtt intrykk hos rasen, noe få streber etter. Men i takt med økningen av populæriteten til rasen, øker også interessen, eller åpenheten, for hvitflekk katter, og siden det nedarves dominant, blir det også fort fler av dem.
Av de 2053 kattene jeg tok med i undersøkelsen min, var 536 av dem registrert med hvitt. Dette tilsier en prosent på 26,1%. Det er altså bare en fjerdedel av kattene i Norge som er registrert med hvitflekk i ulik grad. Jeg tok ikke noen nærmere undersøkelse på hvilke grader av hvitflekk som var å finne, og det er fordi mange trolig er registrert feil. Fram til januar 2007 var det nemlig ikke noe reglement på hvilken fargekode man skulle registrere kattene som i FIFé. En harlequin kunne godt registreres som 09, og det samme med både medaljong-merkede katter og van. Men etter denne reglen tredde i kraft, skulle alle katter registreres med rett kode. Altså 01 for van, 02 for harlequin, 03 for bicolor og 09 for resterende. Hadde denne reglen tredt i kraft noen år tidligere, hadde jeg også regnet ut forekomsten av de ulike variantene, men slik situasjonen er, tror jeg det ville gitt et veldig feil resultat.
Det gir heller ikke et helt troverdig svar siden forekomsten av locket også er relativt vanlig hos MCO. Det er altså en hvitflekksmedaljong som nedarved trolig via polygener, og på ingen måte relatert til S-genet. På grunn av dette kan det være mange katter som er registrert som om de skulle være bærer av dette genet uten å egentlig være det. Men det kan også gi motsatt utfall dersom noen oppdrettere tenker at flekken er så liten, og derfor registrerer de ikke katten med den, og da kan det tenkes at det samme skjer med katt som faktisk har dette S-genet. Å finne ut den egentlige prosenten her, vil jeg påstå at er ganske umulig utifra de ressursene jeg har. Hadde jeg hatt navn og stamtavler på alle kattene, ville det vært lettere, men jeg ville nok allikevel ikke få fram et ordentlig resultat med mindre jeg hadde gentestresultater på alle individene.

Det neste loki jeg valgte kan på noen måter være enda vanskeligere å danne en statistikk på utifra listene mine. Dette er agouti-genet og det nedarves også dominant. Men i motsetning til hvitflekks-genet, så er dette det ”naturlige genet” for en katt. Det unaturlige her, det jeg har lagt fokuset på, nedarves altså rescessivt, og gjør naturligvis at den fenotypiske forekomsten av dette blir mindre så lenge det ikke blir lagt fokus på i avlen. Jeg har nemlig ingen oversikt over de hetrozygote tilfellene.
Resultatet av forskningen min gav en prosent på 19,8 non-agouti katter, men trolig er prosenten relativt høyere. Dette ser jeg fordi antallet registrete rødsolide katter er så mye mindre enn svart solide. Årsaken til dette er at en rød katt mangler eumelanin-pigmentene, altså de svarte pigmentene, og det er kun disse pigmentene som greier å dekke til det underliggende mønsteret. En rød katt vil aldri greie å bli ensfarget på samme måte som en svart katt kan. Og dette gjør naturligvis at oppdrettere vil få problemer med å registrere en rødsolid kattunge, for den kan se akkurat lik ut som en mønstret.
Utifra oversikten min er det blitt registrert 39 solide røde katter etter årsskiftet til 2005, mens svartsolide er det blitt registrert 293 stykker av. Denne enorme forskjellen fikk meg til å sjekke opp forekomsten av det røde genet O opp mot det svarte o for å finne ut hva det egentlige antallet av rødsolide katter teoretisk sett burde vært. Resultatene her var at det røde genet var hos 25,6% av alle kattene, mens 74,4% hadde det ikke-røde genet, enten alene, eller kombinert med det røde. Dette sa meg at antallet røde solide katter skulle i teorien vært 36 stykker fler, noe som gir en prosent på 22,1 totalt isteden for 19,8. Så selvom fargeregistreringsstatistikken jeg fikk utdelt av NRR ikke sier det samme, så vil jeg påstå at prosenten faktisk er nesten 2,5 prosentenheter mer.

Det siste genet jeg tok utgangspunkt i, var inhibitor-genet. Altså genet for sølv. Dette, sånn som hvitflekk, er en farge som det er mye forskjellig meninger om i dette landet. Mange velger å ikke avle på det både fordi de kan syntes det er vanskelig å dømme fargen, noen liker det rett og slett ikke, mens andre elsker det.
Denne egenskapen nedarves dominant, men er heller ikke naturlig fra kattens side.
I følge statistikken er det 16,8% av Maine Coon populasjonen i Norge som bærer dette genet. Denne prosenten som er regnet utifra NRRs register er nok ikke 100% til å stole på. Dette er fordi sølvet har en svært dårlig effekt på blå mco katter, spesielt de solide. Det finnes ikke noen kartlagt grunn for dette, trolig ikke forsket på i det hele tatt, men en teori er at dersom dilusjon er tilstede på en solid svart katt, og fargepigmentene klumper seg, blir også pheomelaninproduksjonen svekket, og det blir mindre pheomelanin igjen i hårstrået, og dermed også mindre igjen for inhibitoren å påvirke. Resultatet blir da en blåsmoke som kun ser blå ut, men allikevel bærer på I-genet. Men dette er som sagt bare en tankegang, ikke noe fasit.
Et annet problem med inhibitor er at en blåsmoke/sølv lett kan bli tatt for å være svartsølv/smoke, dersom inhibitoren er tydelig. Dette er fordi sølvet har en effekt på pelsfargen som gjør at den ser mørkere ut enn det den egentlig er. Det er lett å tro at en blåsølv/smoke er svart, bare med svært store mengder sølv. Kontrasten mellom det sølvhvite og det som er urørt av inhibitor, vil også skape en illusjon for øyet av at det fargede er mørkere enn det det egentlig er.
Nok et problem i forbindelse med sølvkattregistreting er rufisme. Dersom en mønstret katt har mye rufisme, kan det være vanskelig å se sølvet. Inhibitorsgenet lar seg ikke påvirke av rufismen, og istedenfor at katten ser svart-hvit ut, ser den f.eks. svart-brun ut, og kan lett forveksles med å være en brun/blåtabby katt istede.
Et siste problem som kan dukke opp i forbindelse med sølv, er at utfargingen av et hårstrå er ikke alltid opptimalt, og dette gjelder da ikke-sølv katter. Ofte ser man at katter som er litt lysere i bunden av hårstrået, og på lyse katter sånn som creme, kan det lett bli så lyst at det ser ut som sølv. Dersom det genetisk også er mulig at katten kunne vært sølv, kan de lett bli feilregistrert på grunn av dette. Av disse årsakene blir det lett registrert feil ems kode på kattene, og det i begge veier. Forekomsten av dette er nok ikke så stor, men den er der. Og siden feilen eksisterer både på agouti , non-agouti, dilusjon og non-dilusjon, både innenfor og utenfor sølvvariantene, blir det også vanskeligere å finne ut hvordan prosentene egentlig skulle vært. Jeg tror faktisk det er umulig å finne ut hva tallet egentlig ville vært siden det er for få holdepunkter igjen, og derfor er jeg nødt til å stole på prosentene regnet utifra kattungeregisteret, som da er 16,8%

Etter å ha funnet ut disse statistikkene, har det gitt meg en oversikt over hvor vanlig disse ”nye” fargevariantene er hos rasen. Jeg har funnet svar på de tre punktene jeg var ute etter, men jeg har også funnet svar på flere varianter i jakten på troverdige svar på de førstnevnte. Her har jeg også funnet prosentene for det kjønnsbestemte genet o, forekomsten av dominanthvitt, og jeg har også funnet ut hvor vanlig dilusjonsegenskapen er.
Denne egenskapen fant jeg prosenten på da jeg prøvde å finne ut et mer troverdig svar på forekomsten av sølv. Dilusjon nedarves rescessivt, og klumper pigmentene i hårstrået. Resultatet blir at lyset treffer anderledes, og katten ser blekere ut enn dersom pigmentene ikke var klumpet. Forekomsten av dette er i følge statestikken på 22,7%.

Alle egenskapene jeg har funnet og vært på utkikk etter er unaturlige for kattens forfedre. Alt grunner i mutasjoner, men ingen av dem rammer flertallet av dagens Maine Coon base i Norge, da ingen av dem overstiger 30%.
Dette tror jeg at kommer av, som jeg innledet med, at mange i Norge har sålangt ønsket å ha Maine Coon’en så vill som mulig i utseende sitt. En annen faktor tror jeg er at rasen er såpass ny her i landet, den har ikke vært her i 20 år engang. Men etterhvert tror jeg disse prosentene vil øke fordi jeg tror folk etterhvert vil bli mer åpne for andre fargevarianter og se gledene ved dem, og at de kanskje begynner å se litt bort fra deres eget syn på at rasen skal være sånn og sånn, men ser etterhvert fordelene ved å ikke tenke på slikt, men heller fokusere på det standarden faktisk sier når det gjelder typen og fargene til rasen.

Her er en statistisk oversikt over resulatene jeg har funnet i denne undersøkelsen.

Hvitflekk		Non-Agouti (ensfargede)		Inhibitor (sølv)		Dillusjon (bleket)		Dominant-Hvit (Helhvite)
Ss / SS (med)	ss (uten)	Aa / AA (med)	aa (uten)	Ii / II (med)	ii (uten)	Dd / DD (uten)	dd (med)	Ww / WW (Helhvit)	ww (ikke helhvit)
26,1%	73,9%	77,9%	22,1%	16,8%	83,2%	77,3%	22,7%	1,7%	98,3%

Farge	Total forekomst	Kjønn	Kjønnsfordeling
Røde	16,6%	Hunner ( OO )	12,6%
		Hanner ( O- )	87,4%
Skilpadde	19,1 %	Hunner ( Oo )	100%
		Hanner	0%
Svarte	64,3 %	Hunner ( oo )	43,3%
		Hanner ( o- )	56,7%