Helse |
Farger |
Utstilling |
Historie |
Genetikk |
Maine Coon sitt gemytt 
På en skala fra 1 til 10 får naturligvis Maine Coon en ren 10'er. Den er helt spesiell i sin væremåte, og for oss som har dem, helt uunngåelig. Til tider kan de vært skikkelig rampete og tester alle grenser, mens andre ganger er de rolige og svært bedagelige. Som kattunge og ungdyr foregår all gange løpende, men når de blir eldre blir de gankse rolige med unntak fra faste raptuser. Og som voksen er jo rasen relativt stor, og det går da på bekostning av diverse pyntegjenstander. Man lærer å ha tomme vinduskarmer av å ha en Maine Coon. Spesiellt hannene merker man sånn sett. Ikke nok med at de er en del større enn hunkattene, men de er vanligvis er del mer klønete, og tar ikke ting så høyt. En hunkatt er litt mer fisefin, men glemmer seg til tiden den også.
Denne rasen er en rase som skal være med på alt. Alt skal inspiseres, godkjennes og samarbeides med. Så ønsker man seg en Maine Coon må man belage seg med at en aldri får gjøre noe i fred lengre.
Ofte blir rasen sammenlignet med en hunds adferd, og det er ikke uten grunn. De elsker menneskekontakt, men skal ikke nødvendigvis sitte oppå deg, men for all del ved siden av. Dette er en rase som kan godt trives innendørs, men da tollereres ikke lukkete dører. I slike tilfeller står de og maser ved døra til den blir åpnet, og når den åpnes går de og finner på noe annet. De skal nemlig ikke benyttes seg av det som finnes på andre siden av døre, det er kun et prinsipp for dem. Ikke bare fungerer de fint innendørs, men de fungerer også fint med alle andre katteraser, hunder og alle andre type kjæledyr.
Det er utrolig mange særpreg ved rasen. Et av dem er at de skal grave frem vannet før de drikker, og grave over maten når de er ferdige med å spise. Dette regnes med at er et typsik eksempel på at gamle vaner er vonde å vende. For der rasen har utviklet seg var det kaldt, og vannet frosset om vinteren. Derfor måtte de grave seg gjennom isen for å få tak i vannet eller fange fisk. Og det var knapt med mat, så den gravde de over og sparte til senere. Og selv i dag er det mange katter som fisker opp maten med labben før de spiser den.
Nok en ting som tyder på at rasen er en naturkatt, er pelsen. Den er vannavstøtende, så vannet bare preller av med mindre man bruker såpe i pelsen. De har sesongpels, noe som vil si at den varierer etter årstidene. Katter som har tilgang til å gå ut får stor krage som issolerer mot vind, mye hår mellom potene, som gir en truge effekt, mye pels på magen og bak beina som issolerer mot den kalde, dype snøen. Den er også utrolig lettstelt, og tugger seg skjeldent.