yopati

Dette er en sykdom som er kjent hos Devon rex og Spynx. Den utvikles mellom 2ukers alder og helt fram til 9mnd alder. Det sykdommen hovedsakelig går ut på er at muskelaturen hemmes, da spesielt nakkemusklene, og fører til en rekke problemer som stort sett ender i døden. Få katter med denne diagnosen har blitt mer enn 3 år gamle.
Man kan se symptomer fra katten er veldig liten, men skjeldent det blir trukket noen sammenheng mellom det og sykdommen. Dette er gjerne ting man tenker over etter sykdommen er påvist, at katten skilte seg hele tiden litt ut. Det første man kan merke er at en rammet kattunge stort sett er mye roligere enn resten av kullet. De blir gjerne med på å leke, men slutter raskt da kroppen blir fort tappet for energi. De holder seg gjerne litt for seg selv, og har ikke den iveren som andre kattunger når det gjelder mat, leker osv. Etter hvert når kattungen vokser til kan man se andre symptomer også, blant annet måten de går på og spesielt måten hodet blir holdt på. Haken ligger ofte ganske nære brystkassen, med andre ord er nakken godt bøyd. Skulderbladene er veldig fremtredende og de legger mye vekt på frambeina når de går, noe som gir inntrykk av en kanin-aktig gange. Når de sitter, lener de seg ofte bakover og blir dermed sittende på bakbeina med frambeina i luften. Trolig er dette for å få oversikt og kunne se normalt med tanke på hodets vinkel. Når de legger seg ned, legger de seg gjerne også høyt for å kunne holde oversikt mens hodet hviler på framlabbene sine.
De større problemene kommer når katten skal spise. Det er dette som er hoveddødsåraken til kattene som er rammet av denne sykdommen. Grunnet hodets vinkel har de store problemer med å få maten inn i munnen, men når den først er i munnen kommer problemet å svelge den. Siden nakken er bøyd så kraftig, er også spiserøret bøyd på samme måte. I mange tilfeller er også spiserøret litt deformert. Dette gjør at kattene har lett for å sette biter i halsen og blir dermed kvelt. Derfor bør ikke en katt med denne sykdommen ha fri tilgang til mat, og den maten den skal ha, bør den få i flytende form. Men siden de kvier seg for å drikke bør de få maten via sprøyte eller intravenøst. Noen katter drikker ikke i det hele tatt, noe som igjen gjør at de lett blir dehydrerte.
En annen ting som også ofte kommer i forbindelse med myopati, er øvre luftveisinfeksjoner. Dette kommer også på grunn av vinkelen på nakken som ofte klemmer luft og spiserørene. Problemer med lungene og hjertet er heller ikke uvanelig, det er faktisk dødsårsak nr to. Underutviklede lunger er en av de vanligste dødsårsakene etter kveling.
Det er et rescessivt gen som står bak denne sykdommen, så begge foreldrene må være bærere for at et avkom skal bli berørt. Det har ikke vært så veldig mange tilfeller med myopati blant Devon rex, men siden man ikke vet hvilket gen som gir dette, kan man heller ikke få testet kattene sine mot det. Dermed vet vi ikke hvor vanlig det er med bærende katter. Kombinasjonen av at genet er rescessivt og at man ikke kan teste kattene, gjør det vanskelig å unngå dette i avl. Men det som sies er at hvis man får en katt i et kull som tydelig er rammet, skal man ta begge foreldrene ut av avl, og om mulig også inntil tre generasjoner før den rammede katten. Men så lenge man ikke vet hvilket gen som står bak, kan man heller aldri garrantere at sykdommen ikke finnes hos rasen lengre. Men det blir gjort testparringer flere steder for å finne ut om hvilke linjer som er rammet. Da kan man kartlegge hvor det er mulighet for at det er myopati, og i større grad unngå å få syke tilfeller ved å ikke blande to linjer hvor det i begge har vært påvist tilfeller.

av: Sunniva Bahlk og Heidi Somdal-Åmodt